Dag 83 – Adieu ma belle La Meuse

Om morgenen lå vi ganske innelåste i St. Mihiel. Jeg regner med at ryktet om at havnen er gratis sprer seg raskt siden bryggen nå var full av Nederlendere som lå i doble lag bortover. Den eneste båten som ikke hadde noen på utsiden av seg var oss, men vi lå veldig trangt med baug og akter helt inntil båtene som lå ved siden av oss. Det skal tilføyes at årsaken til at det ble så trangt var en Nederlandsk båt med en litt for bestemt ”frue” om bord som forlangte at alle på bryggen måtte flytte seg slik at de fikk plass, de hadde ikke tatt seg bryet med å sjekke om de faktisk fikk plass først. Det var fint plass på enden av bryggen, men de følte tydeligvis ikke for at en meter eller to av båten skulle stikke på utsiden av bryggen. Den ufyselige oppførselen satte fyr på skarpøye som umiddelbart tente på alle plugger og viste dem hvor båten skulle ligge. Skarpøye og den fine Fruen hadde siden et anstrengt forhold under resten av oppholdet i St. Mihiel.

Piraten hjelper kapteinen med å sette i gang slusen.
Vel, vi kom oss fint ut og vi var først ute av alle. Det hadde nok ikke gubbene som koste seg med morgenkaffen ventet seg. De hadde antagelig trodd at de kom til å være først ute tidlig oppe som de er, men de satte kaffen i halsen når vi dro ut før de rakk å løsne strømkabelen. Sothis har vært ute en vinterdag dag før ho ho. Da vi ankom første sluse kom en av båtene halsende etter oss og vi sluste sammen. Men de var så trege at vi holdt på å bli gale, det tok en evighet før de var klare til å dra i spaken. Skulle vi holde på slik i hele dag så kommer vi ikke langt, tenkte vi. De må ha følt våre tanker (det er en mulig at vi ikke er så flinke til å skjule tankene våre), de sakket i hver fall betydelig på farten slik at de forsvant ut av syne når vi ankom neste sluse, vi var igjen alene. Det er kanskje på sin plass å si at dette nå er tredje båten som ikke vil sluse sammen med oss på denne reisen… Vi er usikre på hvordan vi skal vi ta dette. Vi velger å tro at de, som oss, liker å sluse alene. Det er ikke noe problem å sluse sammen, men skal det bli bra så bør de være litt like i måten de jobber på. 
Vi forlater vår herlige La Meuse ved to tiden og tar farvel med en flott elv som har tatt oss gjennom tre land
Veikryss på vannet

og forbi mange flott plasser. Vi sluser nå inn på Canal de la Marne au Rhin, bare navnet høres ut som spagetti på boks. Det er ikke mange Km vi skal kjøre på her før vi er inne på Moselle.

Siste slusen i La Meuse
Vi legger til i nok en søvnig by Pagny sur Meuse, alt er som vanlig stengt når vi tar en titt i byen. Her blir det stille og fint tenker vi men snart ankommer båten med den fornemme Fruen. Og igjen forlanger hun at minst to båter må flytte på seg, jeg ser at skarpøye blir skarp i blikket før hun går under dekk og tar en kald dusj. Alle får plass og vi spiser, som vanlig, en fortreffelig middag om bord.

Pagny sur Meuse
God natt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s