Bryggeliv

25-28 september 2020. Brygge D Port Napoleon, France

Når vi ligger i en havn og har mye fritid så er det mange pussige betrakninger som kommer. Det kan selvsagt være varmen som spiller et spratt med oss Nordboere. I alle fall, på en ekstra varm dag undrer en svett Skarpøye, som koker middag nedunder, på hvordan alle de andre kvinnene i havnen kan se så svale ut, de er aldri svette og viser ingen tegn på at de har vært varme overhodet. De bare glir forbi i et bedagelig tempo, ingen sliter eller sleper på tunge overfylte handleposer, ingen store bager med skittentøy, ingen stinkende søppelposer som skal må kastes. Hvordan gjør de det?

Verdens største GLOMEX i toppen på på masta?

Det lukter aldri mat her i havna, bortsett fra når Skarpøye kokkelerer, vi har derfor en teori om at de spiser alle måltidene på restauranten som er her. Men en dag, etter vi hadde kost oss med fylt fersk pasta, sopp, parmesan og lokal rødvin så luktet det stekt brød fra nabobåten. Jøss tenkte vi lager de mat? Så kom de ut med hver sin wienertoast antagelig stekt på en toast jern. Det er den eneste maten vi har sett blitt til i nabobåtene hittil. Etter en uke har vi fremdeles ikke listet ut hvordan de får i seg mat eller drikke uten å bringe noe til båten. Mulig det skjer i nattens mulm og mørke slik de vasker båtene i Tyskland?

Brann i båt er pyton. Mulig de forsøkte seg på matlaging?
Her har det vært skikkelig varmt.

En annen (liten) ting som man kan forundres over er mangelen på tørkepapir ala Torky. Tørkepapir med sentermating forsvinner brått fra hyllene i Nord Frankrike og sørover. En ting er at Torky kanskje ikke har et salgsapparat her nede, men det burde vel finnes konkurrenter? Er behovet for Torky lignende tørkepapir ikke tilstede her i Frankrike, slikker de bare på fingrene om det søles? Om Torky mangler selgere på kontinentet så kan vi hjelpe til, det er bare å ringe.

Vi går nå på siste Torky rullen og vår dispenser som står så hendig til på kjøkkenet blir snart arbeidsledig. Som Skarpøye har nevnt så er det farlig for en dings å være arbeidsledig eller unyttig på Sothis for da kan du plutselig befinne deg i søppelkassa.

Er Torkyholderen snart moden for søpla?
Men, den har foreløpig en sekundæroppgave med å holde trefjæla på plass, kanskje den overlever litt til.

Vår trivsel ombord er totalt avhengig av at vi klarer å holde oss nogenlunde kjølige, det gjelder forøvrig også hvitvinen. For oss nordboere så bør solen og varmen absolutt ikke undervurderes, den kan f.eks. spolere en god hvitvin om man ikke passer på, eller gjøre Sangriaen slapp og lite frisk i smaken samt gjøre en styrmann uoppmerksom.

I tillegg til en stor Bimini bør man ha en eller flere varme avvisende presenninger som man kan henge opp på strategiske steder. Vår bimini er liten og gir derfor lite skygge når man står ved roret. Har man antydning til lett hårvekst over tregrensen, slik onde tunger påstår at El Capitan har, så bør man vurdere en god tropelue eller kaptein caps.

Utvendig solbeskyttelse for luker i akryl bør man ha siden de krakelerer og koser seg fort i sola her. Vifter i alle rom man oppholder seg må man ha, særlig på kjøkken og soverom.

Vi har 2 silke i salongen, en i hver lugar og en mindre type i byssa.

Myggnetting på alle åpne luker må man ha, vi har også fått laget en egen myggluke til nedgangen.

Mygg ingen adgang!

Et godt kjøleskap må man ha og vår originale 80 liters Bavaria kjøleboks som såvidt fungerer i kalde Norge funker overhodet ikke her og det har blitt nedgradert til et lagringsrom for mat som ikke trenger kjøling. Kjøleboksen er erstattet av to mindre bærbare kjølebokser som er mye mer effektive. Dusj ute og inne for å skylle av salt svette er et must.

Det går mot vinter her nede også, men dagene er fremdeles varme og slår en Norsk sommer enn så lenge. En Cockpit kalesje ser ikke ut til å være vanlig blant seilbåter her, men vi tror dette blir fint å ha når vinteren kommer. Vi har allerede hatt vårt oppe et par ganger i regn, og nå under Mistralen som er en Nordvestlig vind som kan være kjølig. Når solen skinner, og det gjør den for det meste hittil, så det blir varmt godt under Cockpit kalesjen det skal bli artig å se utover vinteren.

Nye fendere er på plass og de er mye hvitere enn båten, enda. Hvite fendere er fint når de er nye, men solen vil nok passe på at fargen blir ganske lik båten etterhvert. Vi skulle ha blå fendere, men så fikk vi en god pris på hvite….jaja.
Sothis er hvit igjen! Jolla henger på siden så hun ikke skal føle seg så liten 😂

Genoaen er heist opp og jaggu fant vi to nye genoaskjøter i tauforrådet, det er tydeligvis noen som har handlet inn dyrt på forhånd. Vi ser nå at den mest økonomiske og enkleste måten å utstyre en langtursbåt på er å gjøre det her nede. Enda bedre er kanskje å kjøpe båten her og utstyre den på plass, om du ikke skal bo i den før du drar.

Vi får jo skryte litt av marinaen vi ligger på for det er en viss forskjell på servicenivå her og hjemme. Hjemme så har vi vært heldige om vi fikk hjelp i løpet av sommeren, her får du det du trenger gjerne dagen etter både rimeligere, og jeg vil si mer profesjonelt utført. Det finnes selvsagt mange bra hjemme også, men det er langt mellom de. Eller kanskje vi har vært heldige her i Port Napoleon?

Fordelen her er at alt ligger i samme marina, her har du båtkran, båtvask, båtlagring, båtsalg, riggere, seilmaker, alt i rustfrie arbeider, alt i elektriske arbeider inkl lading (Belmar etc.), alt i skrog rep, lakkering, møbel tapetserer, båtsnekker, båtbutikk, restaurant, hotellrom (når båten blir jobbet på). Kort sagt alt du kan tenke deg innenfor en radius på 500-600 meter, og de har gjort det meste som blir sett på som «spesial arbeider» hjemme (targa, watermaker, dynamo oppgradering etc.) nesten daglig. 10 NM lengre øst har du enda en havn av samme kaliber osv osv. Synd vi ikke har lomma full av gryn…

Her nede har de selvsagt mye lengre sesong, fler båter pr havn samt mange ansatte og konkurranse innad i havnene på tjenestene. Vi har hørt at prisene på båttjenester synker ytterligere lengre øst i middelhavet, time will show. Man må selvsagt få båten trygt ned hit først.

En ting til som viser servicenivået. Vi vet ikke eksakt hvor lenge vi skal være her. Som mange marinaer så har denne også ulike priser for dag, uke, mnd og år. Når vi sa at vi ikke visste helt om vi skulle være en uke eller en mnd. «Da venter vi å ser hvor lenge dere blir, ligger dere en mnd. så får dere mnd pris og sparer en del på det» det er service syntes jeg. Prisen for vår båt er forøvrig €22 pr.dag ukes pris, eller €19 pr.dag mnd.pris. Betales på etterskudd!

Lenge før vi dro fra Norge så har vi savnet et egnet sted å mekke på ting i båten. I en produksjonsbåt som Bavaria så finnes det ikke noe sted å arbeide annet enn på kjøkkenet eller i salongen.

Det er ikke noen kult å bedrive møkkete arbeider hverken på kjøkkenet eller på salongbordet Så vi har vært litt misunnelige på båter som har et eget lite verksted ala Sirus, men det har ikke vi plass til. Vi ønsket oss en arbeidsbenk, kanskje med en liten montert skrustikke som var ute av veien når den ikke var i bruk.

Etter mye tenking (og rødvin) kom vi frem til at vi hadde en plass som kunne egne seg ved nedgangen. Trappen vår er avtagbar og kan løftes bort.

Det ble innkjøpt to nedfellbare hengsler fra Biltema (150 kg.pr. stk.) og en kjøkkenplate med spesialmål fra IKEA så hadde vi fått vår billige arbeidsbenk som er ute av veien når vi ikke trenger den. Den er ikke i mahogni men den gjør jobben utmerket.

Under trappa er redningsflåten.
Oppe til venstre skimtes EPIRB, hodelykter og PLB.
Brannapparat nederst, sølet på veggen er antagelig pastasaus.
Plastboksen i bunnen av trappa inneholder verktøy som brukes ofte.
Trappa og pastasausen er tatt bort og den «nesten usynlige» IKEA arbeidsbenken med avrundede hjørner trer frem i lyset.
Legg merke til hvor sola skinner mest på lakken.
Vippes bare opp i passe arbeidshøyde.
Frontluka til motorrommet er fremdeles tilgjengelig.
Vi har ytterligere to luker inn til motoren så vi har god adgang.
Ære noe å mekke på hær?

Skarpøye har tatt på seg det farefulle oppdraget og reise hjem i disse farefulle tider. Belønningen er å hilse på familien og ta med seg minstematrosen tilbake hit. Så nå blir det båtskole igjen, noe vi ikke har hatt siden vi var i Sverige. Når minstematrosen var her sist så fikk han med seg den Svenske vest, sør og øst kysten i tillegg til Gøta kanal. Nå blir det Cote D’Azur og kanskje Italia.

Et lite minne fra forrige båtskole, så her er det bare å glede seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s