8-16 November 2020, Port Heraclea Cavalaire, France
Lockdownen går sin gang her nede og vi følger slavisk reglene selv om det er vanskelig å venne seg til å fylle ut et skjema hver gang man skal ut. Etter alle times turene i området så begynne vi å bli ganske kjent i Cavalaire-sur-Mer. Vi kan levende forestille oss trengselen her på sommerstid når alle eierene av sommerhusene og turister fyller opp byen med alle utestedene og den fine stranden.
Nå er alle byens utesteder lukket bak plastikk forheng og vi kan bare tåkete se inn der stoler og bord står stablet opp i håp om at gjestene kommer tilbake. Gatene er tomme og kommunen har tagget fortauene med selvlysende symboler om at masker er påbudt. Det er nesten som å være med i en futuristisk film og man lurer nesten på når den første zombien dukker opp…
Båtskolen har hatt praktisk opplæring i symaskin, det gikk jo….
Med mye innetid så dukker gamle prosjekter opp i solen. Her om dagen fant vi en forlatt LED lys list i en krok oppunder taket. Tanken var engang å ha et koselig LED lys på mørke kvelder isteden for de relativt skarpe taklampene i kabinen, men så tok arbeidslysten slutt og listen ble «glemt» og har siden støvet ned helt til nå. Siden Skarpøye syntes det fremdeles er en god ide med koselige LED lys så er det ikke annet å gjøre for Capitan og minstematros enn å brette opp skjorteermene og starte på jobben.
Det kom brått tilbake til meg hvorfor prosjektet ble stoppet forrige gang! Å få en strømkabel dratt over til babord side innebærer å demontere hele båten, det føles i alle fall sånn. I fantasien ser jeg for meg at vi løsner hele dekket og innredningen og løfter alt sammen opp i spinnakerfallet slik at vi kan komme til. Jeg ser også for meg å sende Bavaria konstruktøren et verbalt prosjektil via telefon. Alle som har båt vet at er lite prosjekt alltid blir til et stort så snart man har startet på det. I en langtursbåt så er det ingen tomme rom, alt som sirlig er stablet inn i skap og rom må ut for å få plass til å jobbe. Jeg orker ikke forklare mer i fare for å pådra meg Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), så her er noen bilder og film fra kaoset…
Resultatet ble heldigvis godkjent av Skarpøye, og skal sant sies så ble det koselig 👍
Ved gjennomgang av disken fant vi en glemt timelapse fra Gøtakanal i det vi kjører ut fra Söderköping og et par sluser nedover. Ikke så veldig interessant kanskje, men artig å se igjen for oss. Det føles ut som en evighet siden vi var Söderköping 14 mai 2020.
Sothis 