Knekk på røret!

21-25 mars 2021, for anker i Le Grazie, Italia.

Poetens bukt

Vi snurrer dovent for anker rundt og rundt i bukten utenfor Le Grazie. Den lille byen har akkurat den atmosfæren og størrelsen som vi tenker oss når vi engang skal slå oss ned etter båtlivet. Alt som en langturseiler trenger og mer til er nære tilgjengelig i Le Grazie. Vanntankene fyller vi med kanne på brygga, foreløpig gratis, og søppel i en felles container også på brygga. Pussig at vann er enklere å få tak i her i middelhavet kontra Tyskland og Nederland hvor de omtrent vokter vannet med våpen. Vi har nå ligget for anker siden vi seilte fra Andora 8 mars og vi trives godt med det.

På søndag er det meldt om kraftig vind fra nord øst som er den eneste retningen som det ikke er noe le for i bukten vi nå ligger. Vi sjekker kartet og finner ut at det er mulig å ankre utenfor byen Lerici på andre siden av Golfo de La Spezia, eller poetens bukt som det på folkemunne kalles. Ankringsplassen er helt åpen mot havet sør vest, men det er ikke meldt om vind fra den kanten så vi bestemmer oss for å tusle de 3nm over bukten til Lerici.

Lerici med borgen
Sothis for anker

Lerici viser seg og være nesten et speilbilde av Le Grazie, men et hakk større og med lengre badestrand. Her er det i tillegg mulig å få byttet Campingaz flaskene vi har til €25,- stk. Vi får også fanget inn et fantastisk bra internett fra et hotell inne på land, oh joy når skal det fråtses i YouTube og TV. El Capitan får endelig fortært sin første ekte Italienske pizza i Lerici.

Lerici er best kjent som hjembyen til poeten Percy Bysshe Shelley som også var venn med blant annet Lord Byron. Shelly druknet dessverre i ung alder på kort seiltur ute i bukten. Hans kone Mary Shelly skrev romanen Frankenstein hvor vi alle har sett eller hørt om filmen. Shelley er best kjent for dikt som «Ozymandias» som El Capitan har gjendiktet på Norsk og har dermed brukt opp hele årets intellektuelle kvote i et dikt.

Ozymandias

Jeg møtte en reisende fra et antikt land Han sa: To store og kroppsløse ben av sten står i ørkenen. Nære, på sanden, halvt nedsenket, ligger et knust ansikte, med rynket panne og sammenbitte lepper, et hån fra en kald kommando, skulptørens lidenskap er fremdeles trykket på disse livløse fragmentene, hånden som hånet og hjertet som ga. På pidestallen står: «Mitt navn er Ozymandias, konge av konger, Se på mine gjerninger, Mektige, og fortvil! Ingenting gjenstår, blant restene av det kolossale vraket, grenseløst og nakent, strekker den ensomme og jevne sanden seg i det fjerne.

En trist bøy nedover

Tilbake i Italia så sier værmeldingen at vi må flytte oss da sørvestlig vind er på gang i ettermiddag. Vinden kommer brått og mye tidligere enn meldt og ankerplassen blir raskt urolig i bølgene som bygger seg opp. Vi haler anker og får en ubehagelig overraskelse når kjettingen blir stram samtidig som en bølge løfter båten brått opp. Ankeret vil ikke slippe taket i bunnen og rykket blir kraftig, samtidig høres et smell når båten løfter seg, jeg kjenner vibrasjonen i hele båten. Heldigvis løsner ankeret i første bølge og vi får halt det opp slik at vi kan forlate plassen. Noe har antagelig blitt ødelagt men vi må komme oss inn i en rolig bukt for å vurdere skadene.

En uønsket bøy

Når vi atter er tilbake i bukten ved Le Grazie så viser en nærmere inspeksjon at et stålrør tilhørende baugspydet har fått en kraftig knekk og at baugspydet nå har fått en trist bøy nedover, utover dette ser vi ikke mer skader heldigvis. Da er det bare å begynne demontering og letingen etter noen som har et stålrør. Røret er et standard 25mm syrefast rør som finnes på alle båter, men dette skal vise seg å bli et møte med en helt ny kultur for vår del. Verftet i Le Grazie kan ikke fikse et slik rør sier de, vi snakker da om et verft som håndterer båter i multimillion klassen. De har ingen ingeniører på plass som kan dette, men de gir oss en navnet på en butikk i La Spezia hvor det muligens kan fikses.

Bare rør!

Vi ringer, og de har rør, men bare 6 meters lengder. Vi trenger bare 80cm sier vi og de justerer minste lengden til 2 meter. Det er ok for oss, men vi kan ikke handle direkte og bli henvist til en båtbutikk i Porto Mirabello som de kan levere kappede rør. Vi kontakter båtbutikken og de bekrefter at de kan ha varene etter kl. 15.00, men lengden ble 1 x 80 cm, og en lengde på 120 cm. Siden vi ikke har behov for 120 cm ber vi om at de kapper dette i 2 x 80 og 1 x 40 cm. Man skulle tro at det var mest logisk, men vi hadde ikke bedt om det så…

Vi må vente en dag på ekstra på ny kapping, fremdeles ingen som kan lage hull så vi får sjekke med båtbutikken om de vet om noen som kan ha et bor. Vi kunne laget hull selv, men vi foretrekker om vi kan finne et verksted som har skikkelig utstyr. Dagen etter tar vi bussen inn til La Spezia og rusler ned til båtbutikken. Det blir med en gang klart for oss at det ikke bores mye hull i området, eller annet manuelt arbeid hvor man kan risikere bli møkkete. Her sitter de mer velstående kapteiner i dress med venner og spiser lunch og drikker hvitvin mens servitører springer rundt å fylle opp glassene. Resturanter har tydeligvis åpent for visse kundegrupper!?!

Ikke mye borring som foregår her…i metall i alle fall 😂

Vi spiser vår medbrakte lunch (kald bønnesalat) fra en plastboks sittende på en murkant, og slukker tørsten med medbrakt båtvann, å nei det er ikke synd på oss.

Vi får hentet rørene og får tips om noen som kan lage hull 2,6 km unna. Vi tenker at det må være andre i byen som har en bormaskin og går på leting. Det kan virke som at jo lengre bort fra havna med de store og blanke båtene og deres polerte mannskap desto bedre hjelp fikk vi.

Vi har nye rør og leter etter en boringeniør

Vi er innom 3-4 bil og moped verksteder som ikke kan bore, men som vet om en. Vi blir på stakkato engelsk pekt i retning av «en dør i veggen» hvor en eldre herre som lager kniver holder til. Si si, han kan borre hull for oss sier han med et smil. Jeg stikker hodet inn og verkstedet utrolig lite og kaldt, der inne er det så vidt plass til hans kone og deres multihandikappede sønn som sitter i en rullestol fullt påkledd i det kjølige og mørke rommet. Vi håper han tar seg godt betalt for jobben, men ha skal bare ha 8 Euro. Jeg sier at det var veldig generøst for en halvtimes jobb og tilbyr meg å betale 20 for slitasjen på utstyret. Det er ikke tale om, han vil ikke ha 20 men jeg får prutet det opp fra 8 til 10 Euro, han takker og smiler bredt. Det er ikke ofte jeg pruter prisen opp…

Da er det bare å lokalisere en buss og komme seg tilbake til Sothis. Etter litt fikling, og den obligatoriske skruen som faller i vannet så får vi montert røret på plass.

Nytt rør under montering
Fixed!

Nå har vi også et ekstra rør om vi skulle være uheldige en gang til, eller vi møter på andre som trenger et slikt. Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute!

Drømmer du om langtur med seilbåt, så prøv denne simulatoren først.

2 kommentarer om “Knekk på røret!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s