15 – 23 Oktober 2021, Marina Di Ragusa, Italy
Gode nyheter fra Italia!
El Capitan har endelig fått koblet til alle slanger og nå kommer det vann fra begge tankene, det er til og med varmt. Vi foretar en innkjøringsperiode hvor vi stresser systemet for å se om det oppstår lekkasje. Foreløpig så slår vi av trykk og varmtvannstanken når vi forlater båten, ingen av oss har lyst til å øse opp et par hundre liter med vann om noe skulle ryke når vi er ute.
Denne sikkerhetsløsningen viser seg å være smart. Plutselig en kveld så spretter slangen til varmtvannsuttaket av og vann spruter i alle retninger. Heldigvis er vi på plass og får slått av pumpa før alt for mye var har kommet ut. Det blir bare 4-5 liter å tørke opp, og det er greit å få vasket gulvet i motorrommet samtidig.
Det viser seg at slangen til varmtvannet hadde ørliten skade etter mange år i tjeneste, og denne skaden var nok til at den automatiske låsningen ikke virket. Det lot seg enkelt fikse med å sage av en liten bit av enden og sette denne på plass igjen. Nå har det gått flere dager og vi begynner å få tillit til at dette fungerer 24/7.
Problemet er at vi ikke har fikset årsaken til at varmeelementet tok kvelden, nemlig kalken i vannet. Det er store mengder med kalk i springvannet her nede i varmen, smaken er heller ikke den beste og de anbefaler ikke å drikke det selv om de kaller det drikkevann. I tillegg tetter kalken igjen kraner og etterlater skjolder når du vasker båten. Håret til El Capitan er heller ikke så luftig som det pleier å være.
Vi har bestilt et filtersystem med et aktivt karbonfilter som forhåpentlig vil gjøre drikkevannet drikkelig, og en “filter” med polyfosfat som skal gjøre hardt vann bløtt og dermed redusere kalk avleiringene i systemet. Det hadde vært fint om vi kunne slippe å kjøpe vann på plastflasker i fremtiden. Vi har sett disse filter systemene i bruk her nede tidligere så det blir spennende å se hvor mye det hjelper.
Vi lar vanntrykk være vanntrykk og bestemmer oss for å dra på sightseeing til byen Ragusa som ligger en halvtimes busstur fra marinaen. Vi har hørt delte meningen om byen hvor noen sier den er helt død, og andre sier den er fantastisk. Nå vi går av på busstasjonen så er vi ganske enige i de førstnevnte for byen ser ikke ut som en høydare akkurat her.
Vi ser på kartet at de finnes en gamleby noen kilometer borte så vi setter kursen dit.
Ragusa er en by delt i to deler og er adskilt av en dyp kløft. Etter jordskjelvet i 1693, som visstnok grusla det meste, bestemte de seg for å bygge opp i to deler. Slike ting skjer antagelig bare i Italia, og det ser ut til å ha fungert for turistene flokker seg til gamlebyen Ragusa Ibla. Her finnes spektakulære bygg og utsikt som kan ta pusten fra deg, og er du glad i mat så kommer du ikke til å skuffet. Her ligger en av Sicilias beste restauranter Duomo og byen kan stille med hele tre Michelin restauranter så mat skal det være mulig å få.
Slike ekstravagante utskeielser ligger det dessverre ikke til rette for i et langtursbudsjett. Vi i spiser en takeaway focaccia til lunch sittende i en trapp, men vi har en spektakulær utsikt som er helt gratis.
Vi går en rundtur som tar oss forbi de mange bygg på UNESCOs verdensarvliste, men snart blir bena trøtte og vi søker oss til nærmeste vanningshull for en Birra Moretti eller to. Dessverre så vi rakk ikke bussen tilbake og blir straffet med en lengre gåtur med mange høydemeter før vi kommer tilbake til busstasjonen.
Vi rekker med knapp margin bussen tilbake til Marina di Ragusa, telefon appen sier at vi har gått 11 kilometer og 48 etasjer, og det var verd hver meter.
Sothis 