Det var nære på!

1 – 20 Desember 2021 – Marina de Ragusa, Sicilia

Selv om det har vært stille en stund fra oss så har vi ikke bare tvinnet tomler og drukket grappa.

Mens Skarpøye koser seg med snø og kulde pakket inn i lagvis med klær så nyter jeg late dager med sol og relativ varme her på Sicilia. Bare tanken på at jeg slipper snøslaps og handling av juletre når det er svinekaldt samt ellers alt stress som hører med til julen er en lettelse. Man kan jo få hjerteinfarkt av mindre. Jeg har innfunnet meg med at jeg fint kan leve resten av livet uten å gå på snø igjen, det holder lenge at jeg ser snø på en høy fjelltopp.

Brrrrr..

Jeg har ikke engang sluppet tanken før en sms med nyheter fra fødelandet tikker inn på telefonen. Det viser seg at det har oppstått en ekstraordinær hendelse hjemme som innebærer at jeg må reise hjem umiddelbart for å hente minstematrosen. Minstematrosen skulle etter planen mønstre på hos oss 11 januar, og han skulle reise ned sammen med skarpøye.

Vel, jeg hiver meg over skyscanner på internett og finner et passende fly. Omikron er på full fart i Europa og regler endres raskt. Jeg forsøker å oppdatere meg på de siste reiserestriksjonene, men de endres så ofte at er nytteløst å forholde seg. Her er det bare å kjøre på, og det beste er å fylle ut så mange papirer som mulig og håpe på det beste. Så mye for nyte late dager i varmen…

På vei mot det kalde nord

Etter mye venting, for når man skal på flytur er mest venting, så lander jeg endelig i Gøteborg. En smørblid og godt innpakket Skarpøye møter meg i ankomsthallen og det er deilig og møtes igjen selv om omstendighetene kunne vært bedre.

Ute er det snørrkaldt mørkt og trist, det var denne årstiden jeg ønsket å unngå. Men nå ble det ikke slik, og allerede dagen etter setter kursen nordover til Strømstad for å hente minstematrosen.

For et par dager siden satt jeg alene i båten på Sicilia, og nå plutselig sitter hele mannskapet på kaféen Kaffedoppet i Strømstad å spiser kake og drikker kaffe. Livet kan endre seg raskt det er helt sikkert, og det skal vi snart få oppleve mer av på denne turen.

Vi setter kursen mot Hagen og hjem til Sotenkanalen der vi blir møtt at svigermor som har fyr i peisen og god mat på bordet. Vi blir alle skikkelig skjemt bort av mor de neste dagene, her er det godt å være!

Minstematrosen koser seg i varmen

Men alle gode ting har en slutt og Minstematrosen og jeg må reise videre for å fly tilbake til Italia. Siden minstematrosen må testes både «foran og bak» før den kommende flyreisen så booker vi et tremannsrom på hotel Odin i Gøteborg. Odin har blitt vårt faste hotell når vi er på besøk Gøteborg. Her er det både frokost, fika og middag inkludert i prisen på rommet. Når man er på korte besøk så er det behagelig å spise på hotellet.

Det er mørkt og litt snødrev i luften når vi går fra bussen til hotellet. Mange er ute å handler julegaver nå i førjulstiden så det er tett trafikk og mye folk ute i Gøteborg. Ubetenksomt går jeg ut bak en buss og over trikkeskinnene, og der komme en trikk i full fart. Jeg rekker så vidt over men minstematrosen og skarpøye kommer rett bak meg. Skarpøye har lynkjapp refleks og får dratt minstematrosen til siden i siste øyeblikk. Det var nære på!

Hotell middagen i dag består av en relativt kompakt svinekam som er skjært i ganske tykke skiver. Jeg er sulten som en gnu og hiver innpå en litt for stor bit med svinekjøtt. Den setter seg dessverre godt fast bak i svelget. Jeg forsøker å lure den ned med en liten slurk øl, men den sitter bom fast, og nå får jeg ikke lengre puste.

Jeg bruker det siste jeg har av luft til å si at jeg må en tur på do, men kommer ikke så langt. Skarpøye har for lengst skjønt at noe er galt og er oppe av stolen som et lyn. Jeg kommer 2-3 skitt bort fra bordet før jeg stopper opp tom for luft.

Jeg kjenner jeg at noen tar heimlich manøver på meg, det er Skarpøye som kjemper for mitt liv

Jeg rekker å tenke at om jeg ikke får luft veldig snart så svimer jeg av. Jeg hører noen rope i det fjerne samtidig som veldig kraftige armer tar tak rundt meg å klemmer til to tre ganger og deretter slår meg i ryggen så det rister i lungene. Klapsene i ryggen hjelper jeg kjenner biten kommer opp og plutselig ligger den i min hånd. Vi ønsker jo ikke å grise til gulvet unødig… Jeg trekker pusten som en fridykker som kommer opp til overflaten etter et lengre dykk. Det var nære på!!

Jeg vurderte et øyeblikk på om jeg skal konvertere fra ateist til muslim, svinekjøtt skal man pokker ikke spøke med.

Veldig lettet over at det gikk bra og med kjøttbiten fremdeles i hånda tar jeg heisen opp til rommet for å skifte. Jeg blir stående en stund å betrakte det som nesten ble mitt endelikt, det er en imponerende bit med kjøtt jeg har forsøkt å svelge. Jeg takker og bukker for hjelpen og ikke minst min kjære Skarpøye som ikke bare er min store kjærlighet, men også min livredder!

Det føles som vi bør komme oss til den trygge båten så raskt som mulig. I det kalde nord er det jo farlig å være.

Minstematrosen og jeg er tidlig oppe og tar farvel med Skarpøye for å ta flybussen til Landvetter. Etter masse problemer og forsinkelser i innsjekkingsskranken så gjenstår det bare 15 minutter før flyet går når vi kommer inn i sikkerhetskontrollen.

Der viser skiltet at det er 10 minutters kø, det går ikke vi må snike oss forbi alle sammen. Det er fler enn oss som er sent ute pga. sommel i innsjekkingen så vi sniker oss ikke alene. Sniking liker jeg dårlig, men her måtte vi faktisk gå foran.

I sikkerhetskontrollen blir selvsagt bagen til minstematrosen stoppet i skanningen, og vi blir stående å vente ytterligere på at vakten skal sjekke denne. Vi maser på betjeningen og sier at flyet vårt går snart, og om det er mulig å være litt ekstra raske. De skanner baggen en gang til og gir oss nå grønt lys!! Vi løper som gale til gaten og dørene på flyet lukkes rett etter oss. Det var nære på!!!

Bagen til minstematrosen inneholder bare vanlige ting.

Andre rakk aldri flyet og blir stående igjen på Landvetter. Det må vært en «gå sakte» aksjon på flyplassen denne dagen for makan til sommel har jeg aldri opplevd.

På vei sørover igjen

Omsider var minstematrosen og jeg tilbake i båten og både Kaffedoppet og svinekjøtt kjentes langt borte igjen. Nå håper vi på en stille Jul.

Men nei, dårlige nyheter kommer sjelden alene. Jeg får beskjed om et dødsfall i nær familie og det ser ut som slutten på 2021 ikke blir like lystbetont som resten av året har vært.

Et par dager senere får vi beskjed om at skarpøye har sklidd på isen og skadet albuen, men nå må det vel være nok eller? Men positive skarpøye sier at det kunne ha vært verre. Det kunne selvsagt vært hodet som fikk seg en smell, og det har hun jo helt rett i. Det var nære på!!!!

Stakkars Skarpøye

Så nå spises det bare suppe og alle turer gåes med museskritt. Nå skal vi jaggu passe på at vi ikke får noen flere «hendelser» i det ellers innholdsrike året 2021.

Årets siste fullmåne stiger opp over Marina di Ragusa