7 – 20 Mars, 2022 Marina di Ragusa, Sicilia Italia
Mange lever i den villfarelse at langtur er ferie og fritid, men vi vet bedre. Det kan antagelig for noen virke merkelig at vi tar «ferie fra ferien» som noen nevnte, men hvem liker ikke litt krem på kaken?
Det er mulig at mannskapet ombord er litt merkelige som anser at ferie er å overnatte i hus på land. Derfor ble det i vinterferien 2022 booket en leilighet i Siracusa hvor vi avtale å møte Skarpøyes barn Evel Knievel og hennes bror.
Det er alltid en god del logistikk når familie fra Sverige, Malta og Sicilia skal møtes, men til slutt kom vi sammen og det ble noen koselig feriedager med kortspill og samvær før alle igjen drar hvert til sitt.
For de som er faste lesere husker kanskje at Evel gjorde en gjesteopptreden i bloggen dag 69 i 2014 hvor hun, som alt mannskap i henhold til tradisjonen ombord, fikk utdelt det passende kallenavnet etter å ha reddet en høydeskrekk paralysert Skarpøye i en høy sluse utenfor Charleville- Mazieres i Frankrike.
Det nærmer seg sommeren og vi stusser over at nesten samtlige av våre båtnaboer holder på et eller annet båtprosjekt. Vi lurer på hva alle driver med og spør oss selv om ikke vi også burde holde på med noe? Det føles nesten ut som vi går glipp av noe. Når vi tenker oss nøye om så har vi en vindmåler som har blåst av i stormen, den kan vi jo bytte ut, vi bestiller derfor en ny vindfløy. Vi kommer ikker ikke på noe mer å gjøre, eller noe som er i stykker. Vi skulle aldri ha snakket om dette for i samme øyeblikk så smeller toalett setet i gulvet…plast hengslene som holder lokket har gått i stykker. Vi bestemmer oss for at vi aldri skal snakke om ting som er i orden igjen samtidig som et sett med hengsler blir bestilt.
Vi ser og hører med skrekk og gru hva som skjer i Ukraina. Mange tenkte sikkert at det var nok med en verdensomspennende pandemi og håpet at denne sommeren så skulle verden gå tilbake til normalen. Dessverre finnes det alt for mange galninger i maktposisjoner. Vi tenker selvsagt på hvordan dette kan påvirke våre, i det store bildet, bagatellmessige planer. Vi hadde mer eller mindre tenkt å seile østover mot Hellas og kanskje så langt som Tyrkia etterhvert.
Det er mulig at vi må tenke oss om en gang til på hvor det er smartest og oppholde seg i tilfelle denne krigen skulle spre seg utenfor Ukraina. Mest sannsynlig blir det ikke bra noe sted. Om en rakett skulle lande på feil side av grensen kan det virke som en eskalering er uunngåelig. Det rapporteres også om store GPS forstyrrelser i det østlige middelhav og til og med så langt vest som Malta. Går vi tilbake til papirkartets tidsalder igjen?
Vi ser at prisen på drivstoff, gass, mat og ikke minst energi har skutt i været etter krigsutbruddet. Her nede opplever vi nå at butikkhyllene begynner å bli mangle endel produkter som melk, pasta og korn produkter. Matoljer er det allerede rasjonering på, kun 2 flasker pr. pers. Dersom Russland stenger gass og olje kranene til EU så er det kanskje smart å komme seg til et sted som har varmere klima året rundt? Vi har litt over en måned å bestemme oss på.
Minstematrosen gjør alle stolte med sine fremganger i skolearbeidet.
Foruten den daglig skolegang så har minstematrosen nå blitt så voksen at han har fått fast jobb ombord. Med fast jobb så kommer også fast lønn og ansvar for egen økonomi.
Her er minstematrosen i gang med ukens dassvask 😂😂😂
Nok alvor, vi fortsetter med den siste episoden i El Capitan’s harselering med uskyldige båteiere.
Båtbyggeren – sier ofte: det kan ikke bli bedre
Båtbyggeren har ofte vært en oppusser som har gått lei. Båtbyggeren er alltid alvorlig når det snakkes båt, selv på fest. Ingen skal påstå at de har en bedre båt siden båtbyggeren nøye har analysert alle feil på produksjonsbåter i markedet. Båtbyggeren mener oppriktig at han har bygget den beste båten verden har sett, punktum. Han vet på på centiliteren hvor mye epoxy som har brukt og på sekundet hvor lang tid det tok. Det vet også ekskona som båten bærer navnet til.
Favorittsamtalen er å fortelle om de gode egenskapene på båten og hvor dårlige produksjonsbåter egentlig er. Den seiler alltid raskere og bedre enn andre båter og er selvsagt mye mer solid. Hvor solid den er, eller om den har blitt testet, og ikke minst hvordan man får forsikret den, for ikke å snakke om hvordan selge den er spørsmål som kan få båtbyggeren til å forlate deg som en glovarm potet. Båtbyggeren har masse kunnskap og plenty selvtillit og det får man kanskje med rette når man har bygget sin egen båt. Seiler du en Bavaria kan det bli stille rundt bordet.
Glansbildet – sier ofte: helvetes oppusser!
Blank båt er likt et blankt sinn. Vi har merket oss at noen er syklig opptatt av at båten er blank og helt ren noe som, når man tenker etter, er helt vanvittig med tanke på hvor båten befinner seg. Det pusses, poleres og vaskes dagen lang hver dag. På kvelden henger dagens brukte kluter og filler til tørk. Det finnes alltid et eller annet som er for stort til å vaskes i båten så dette må brettes ut og vaskes på brygga sammen med bøtte, klut og såpe. Skrubb skrubb skrubb, men vent, brygga var ikke helt ren, og nå kom vår rene skitt i kontakt med møkkete brygge, dermed vaskes brygga også. Det absolutt verste som kan skje med et glansbilde er å havne ved siden av en oppusser hvor støv og skitt er en stor del av hverdagen.
Preben – sier ofte: størst er best.
Preben (uttales Prebeen) har stor båt og kanskje den største selvtillit som kan oppdrives for penger. Preben booker alltid den dyreste plassen og er opptatt av at naboen har minst like mye på kontoen, eller i det minste er en person med stor innflytelse. Preben steller ofte i stand selskap og arrangementer på brygga hvor kun de som er viktige nok kan komme. Om det var mulig å bygge en liten by på brygga så hadde Preben vært fornøyd. Preben er en genuint båt interessert, men klarer ikke å omgåes med f.eks. båtbyggeren eller oppusseren siden manuelt arbeid er å anse som litt ekkelt. Det er alltid et nytt og større båtkjøp i horisonten så snart den kan bli tegnet ferdig, konstruktører han har valgt er nemlig veldig populær om dagen.
Veteranen sier ofte: der har jeg vært.
Veteranen har seilt lengre enn lengst og har glemt hvor han har vært eller hvorfor. Du kan nesten lukte deg frem til veteranen som har en distinkt lukt av alkohol. Mang en gang har vi snakket med veteranen over et glass, men vi har aldri fått helt klarhet i hvor eller hvor lenge han har vært på en plass. Veteranen har nemlig vært overalt, og der har han vært mange ganger. Etter flere glass med sterk drikke renner det ut en anekdote fra en havn, by eller et land ham har besøkt en aller annen gang. Dessverre uteblir poenget i historien før han begynner på neste fra en helt annen verdensdel. Du kan dessverre glemme å dra noen lærdom av veteranen.
Oldingene – sier ofte: ligger båten litt lengre fra kaia i dag?
Oldingene innser ikke at graven er veldig nære, og at båten er alt for stor. Det er både et hyggelig og trist på en gang, hyggelig for at de fremdeles føler at de ikke er ferdige med båtlivet, og trist for at alle andre ser at de er ferdige med båtlivet. Oldingen gjør så godt de kan men det ender ofte med at de trenger hjelp. Synet svikter og reaksjonsevnen er redusert noe som ender med at båten støter bort i andre båter, eller harde sammenstøt med kaikanten. Vi håper inderlig at vi kommer til å innse når vi blir for gamle for båtlivet.
Besserwisseren – sier ofte: nå skal du høre her.
Besserwisseren kan og vet alt ved hjelp av Google. Han var besserwisser lenge før han fikk båt og har Googlet alt som Googles kan. Han har lest hver tilbakemelding som er gitt på alt som er båtrelatert, og kan kommentere det meste uten å ha egen erfaring. Du kan komme ut i virkelige problemer hvor du følger en besserwissers råd. Om en bessewisserern hører at du gir andre et råd du selv har erfart så kommer han til å torpedere dette rådet med sine googlede erfaringer. Det er utrolig utmattende å ha en besserwisser i nærområdet.
Båtboeren – sier ofte: nei det er ikke kaldt.
Båtboeren (som egentlig ikke bor så mye i båt) syntes det er stas å bo i båt og forteller i det store og brede hvor fint alt er når man bor i båt. Båtboeren syntes det er viktig å ikke bo i “kjelleren” så en standard seilbåt er helt utelukket. Det skal være mye vinduer slik at det er mulig å følge med rundt seg, og ikke minst, bli sett og få oppmerksomhet. Båtboeren ringer gjerne til tv og avisene og spør om de kan komme å lage en artikkel om alle de opplagte fordelene med å bo i båt, fler medier jo bedre er det. Han er også opptatt av at alle som bor i båt skal ha de samme rettighetene som landkrabbene. Det har gått han hus forbi at det var nettopp denne friheten fra staten som gjorde at han og mange andre ville bo i båt. Når det uunngåelige spørsmålet “hvor lenge har du bodd i båten” kommer så blir stemmen noe utydelig når det stammes frem litt over 3 måneder… men han skal snart selge både hus og hytte, bare det blir litt varmere i været.
Utstyrsfriken – Må ha to skrog, minst!
Hvem kjenner ikke utstyrsfriken, han som har alt, og det han ikke har er bestilt. Det er ingen ende på utstyr som finnes i båten og selv har han totalt mistet oversikten. Han savner alltid den ene tingen som gjør livet bedre, og når han endelig får den så har versjon 2 kommet på markedet. Utstyrsfriken har alltid noe å selge siden det begynner å bli trangt om plassen i de to skrogene, han skulle nok hatt en triamaran.
Grisen – My shit can be your shit.
Seilere på en lang tur har, akkurat som oss, pakket med seg alt for mye saker i båten. Derfor er det opprettet et felles bord hvor vi kan legge ting vi ikke har brukt for og som andre kanskje kan ha nytte av. Alt fra aircondition og kjøkkenredskap til brukte sokker dukker opp på dette bordet. Og her kommer grisen inn med sine brukte sokker i ulik farge, gamle hullete håndklær, ja du kan sikkert tenke deg typen. Mye av det som legges der hører hjemme på dynga, men grisen mener seriøst at disse sokkene har gitt så mange år med glede at nå kan noen andre få gleden av de. De trenger bare litt vask og kanskje litt sytråd for å lappe hullene. Han vasker opp samtidig som han dusjer i fellesdusjen, og ser slett ikke at det skulle være noe problem om det skulle ligge en liten potetbit igjen i dusjen. Vaskemaskinen i fellesrommet benyttes til å vaske alt fra kalesje og gamle tau til hundens gamle liggeunderlag som ikke har vært vasket siden de dro på tur.
Momsfantomet – sier ofte: bare å nullstille klokka
Seilere fra land utenfor EU sliter med regelverket når det gjelder opphold i EU/EØS området, og det er ikke helt uten grunn. Reglene kan virke kompliserte og håndteres ulikt avhengig av hvor du er og hvem tjenestemann du treffer på. Momsfantomet mistet førerkortet i ung alder og lider av lett dysleksi samt av en selektiv ordblindhet. Han har lest seg skikkelig opp på EU reglene, i hvert fall tror han det. Etter Brexit så handler de fleste spørsmål på seil relaterte forum om EU reglene og om hvordan lure seg unna disse, eller hvordan forlenge oppholdet i EU området.
På Facebook og andre sosiale medier deler momsfantomet villig vekk med seg av sine erfaringer om hvordan ting henger sammen uten en eneste henvisning til en offisiell side som bekrefter hans påstander. Han svarer på alt fra kompetansekrav til utvidet EU visa, midlertidig bosetting og handelsavtaler og Polsk flagging av båten. Det innebærer selvsagt at mange seilere kommer i problemer når deres eneste kilde er momsfantomet. Det viser seg at det hjelper lite å henvise til at du har lest noe på Facebook når Tollvesenet møter opp. Når momsfantomet blir konfrontert med at hans påstander ikke stemmer så svarer han enkelt at; det ikke skjedde med med han, eller at han har en kompis som…» Filosofien later til å være – jeg har kjørt i 80 km.t. i 60 sonen uten at det skjedde noe, derfor er grensen 80 her.
Sothis 