13 – 21 Mai, St. Maria Di Leuka – Italia
Oi oi oi, hvor skal jeg begynne, det er mye som skjer så fort man forlater den trygge havnen.
Vi er definitivt i gang og på vei østover. Etter 6 timers motorseiling ankommer vi vår faste ankerplass i Portopalo. Uvante med sjøen, som man er etter å ha ligget stille i flere måneder, faller mannskapet i søvn en god stund før solen går ned. Men det er herlig å være på vei og bli vugget i søvn igjen.
Siden værmeldingen er gunstig går vi direkte fra Portopalo til Roccella Ionica, en tur på 122nm og ca. 24 timer. Det innebærer at det blir nattseiling, men siden mesteparten er på åpent hav fritt for fiskeredskap og annet skrot så bør det gå fint.
Det er det nesten fullmåne og sikten er fantastisk på natten, værmeldingen stemmer helt frem til 04.30. Skarpøye er på vakt og El Capitan ligger å sover søtt da vinden plutselig tar seg opp til 20 m/s rett på nesa. Heldigvis hadde vi land i sikte, og med fralandsvind så det bygget det ikke opp noe stor sjø, men et jækla bråk ble det på morgenkvisten. Minstematrosen sov og merket som vanlig ingenting!
Kl. 07.11 legger vi til ved bensinstasjonen i Roccella Ionica og får et par timer på øyet før marinaen åpner. Roccella Ionica er en søvnig marina ofte benyttet som en transitthavn på vei til og fra Hellas.
Etter en sjekk i motoren opptager vi saltvann i motorrommet, pokker hva er nå dette? En rask undersøkelse viser at det er en lekkasje fra saltvannspumpen, antagelig tettingen på akselen som er kaputt. Vi har reservedeler i vårt lager, men mangler en avtrekker.
For sikkerhets skyld bytter vi impeller, o-ring og lokk og etter en testkjøring vurderer vi at båten klarer turen til Crotone hvor det finnes mekaniker og et verft.
15 mai Kl. 07.00 setter vi kursen 66nm mot Crotone. Crotone er også en vanlig transitthavn på vei til og fra Hellas. Men Crotone er en overraskelse og viser seg som en fin og livlig by i motsetning til Roccella.
Det er vindstille så vår lettere skadeskutte motor må gjøre jobben, men holder den hele veien? Etter et par timer syntes vi kjølingen er så dårlig at vi bestemmer oss for å returnere til Roccella.
Så nå seiler vi baklengs også!
Slukørede ankommer vi tilbake til Roccella hvor vi forsøker å finne en mekaniker. Vi får beskjed at det finnes en mekaniker i Vibo Marina som er 10 mil unna, men det var usikkert når han kunne komme.
Vi forstår ikke hvorfor det er så dårlig kjøling, en sliten tetting skal ikke gjøre så store utslag så vi ser over kjølesystemet en gang til. Vi finner en stor sprekk i plastlokket på vårt Vetus vannfilter. Dere som har fulgt oss en stund vet at dette har skjedd oss tidligere nærmere bestemt i Compiegne på kanalene i Frankrike. Den gangen kjøpte vi heldigvis noen ekstra lokk i reserve som nå blir benyttet. Når nytt og tett lokk er på plass så flyter kjølingen nesten som før.
Kl. 10.34 den 16 mai setter vi igjen kursen mot Crotone, det er fremdeles vindstille, men denne gangen vurderer vi kjølingen tilfredsstillende. Himmelen er klar og fullmånen lyser opp som det skulle vært dagslys og vi får en kjempefin tur.
Vi har avtalt med verftet i Crotone at de skal ta opp båten på morgenen 17 mai. Sent på kvelden ankommer vi Crotone uten problemer og legger til i en industrihavn som lukter kloakk. Dagen etter får vi servert 4 ferske croissanter til frokost og vi glemmer kloakk lukten en stund. Som avtalt stiller verftet med en kran og Sothis blir løftet på land for en understellsbehandling. Mannskapet har leid en leilighet på land så vi pakker kofferten og triller opp til vårt midlertidige hjem og feirer 17 mai med hamburger og gelato.
Avtalen med verftet er at de tar opp båten på tirsdag, spyler, pusser og stoffer samt skifter anoder og sjøsetter på fredag. Samtidig har de organisert en mekaniker som skifter vår lekkende vannpumpe. Det er så effektivt at man nesten ikke skulle tro at vi er i Italia.
Når fredagen nærmer seg får vi beskjed om at kranen er ødelagt, men med iherdig jobbing får de krana ferdig til vår sjøsetting på fredag.
Etter sjøsetting tar vi en liten testrunde og båten glir igjennom vannet som en ål og ingen lekkasjer. Mannskapet er fornøyd og klare for neste etappe til St. Maria di Leuka som ligger på Italias hæl.
21 mai Kl. 05.25 settes kursen de 73nm mot St. Maria Di Leuca. Det er perfekt vær og vind og dagen går som en drøm. Båten funker slik den skal. På veien ser vi delfiner noe som alltid gleder mannskapet.
Nå har vi kommet til enden av Italia og er klare for nye eventyr i nytt land.
Hellas here we come!
Sothis 