Babushka?

14 sept. – 6 Okt. 2022 – Lefkada Hellas

Det har vært varmt og ustabilt vær her i Vonitsa, vi ligger derfor å venter ut været her hvor det er god beskyttelse mot vinden. Heldigvis passerer uværet litt nord for oss så vinden uteblir, men vi får en kveld med heftig lyn og torden som vi kan observere.

Tordenvær i Vonitsa

Havnen i Vonitsa er nesten helt full av forlatte båter eller permanent fortøyde langturseilere som har gitt opp seillivet til fordel for bryggelivet. Det jobbes med helt ny molo og kai i Vonitsa så det virker som de har store planer om å tilby båtfolket bedre vilkår. Avdankede langturseilere er dessverre en skamplett for byen slik vi ser det.

Vrakbåter i Vonitsa

For oss så har Vonitsa har alt man kan ønske seg av en liten by nære havet. Fin strandpromenade, godt med butikker og restauranter. Eget grønnsakmarked hver mandag hvor bøndene selger grøden til god pris, et par slaktere med fantastisk kjøtt samt en baker hvor du får nydelig varme brød rett fra den flammende steinovnen. Brød, grønnsaker og kjøtt har aldri smakt så godt som dette i Norge.

Vi får kjøpt både lammekjøtt og kål og hva får man da?

Mandag marked

Vakkert i Vonitsa

Rett vest for Vonitsa ligger en godt beskyttet bukt hvor vi legger anker et par dager. Himmelen er helt svart og man ser tydelig Melkeveiens bånd strekke seg over himmelen. I tillegg myldrer det av morild så båtens bevegelser gjør at det gløder i vannet, for en fantastisk plass.

Drømmer om hus kanskje?

Toa til Skarpøye ser ut til å gro fint og smertene har gradvis gitt seg. Nå gjør det bare vondt når jeg ler sier Skarpøye ironisk mens hun forsøker å rette ut den bøyde albuen som ikke ser ut til å bli bedre. Akkurat som Sothis så har mannskapet også fått et par minner på kroppen etter denne turen. La oss håpe at det ikke blir fler kroppslige minner.

Vi får snart besøk av Skarpøyes barn og barnebarn så vi setter igjen kursen mot by-kaien i Preveza. Vi begynner å få teken på å legge til slik de gjør her nede med akterenden inn. Det er faktisk ganske enkelt i forhold til Danske stolper synes vi. Datter kommer med fly fra Gøteborg og sønn kommer med fly fra Malta til Athen, og bil til Preveza. Og plutselig er vi samlet alle sammen akkurat som vi traff hverandre i går.

Skuta Rhea fra Nyborg ligger i Preveza havn. Rhea har en lang historie

Vi har ikke før tenkt tanken når minstematrosen kommer morgentrøtt ut av kahytten med et øye passende for en pirat. Hva har skjedd med øyet ditt? «spør vi». Hvada sier minsten kjekt, se deg i speilen, sier vi. Øyelokket har hovnet opp og er rødt, det ser nesten ut som han har vært i slåsskamp. Vi bestemmer oss for en tur til apoteket og får en salve og en lapp foran øyet. Vi ba om sort lapp, men de hadde bare hvite. Etter 3-4 dager er øyelokket nede i normal størrelse igjen.

Enøyd minstematros

Du kan si hva som helst om hverdagen, men å kjede oss har vi ikke rukket enda!

Skarpøye setter i gang med babystemme så snart barnebarnet Charlie Viking er innenfor synsvidde. Minstematrosen og El Capitan vurderer derfor om Skarpøye bør skifte navn til Babushka. Vi prøver ut navnet, men får bare onde blikk tilbake, kanskje det tar litt tid før navnet sitter? Vi mener at det er passende siden Babushka ikke utelukker et dårlig syn.

De bleke skandinavene får sol, varme og bad samt stappet i seg nok Gresk mat til å overleve en kald vinter i nord. Det var koselig med besøk igjen!

Nybakt mor og Carlie Viking i Hellas for første gang.

Vi kommer til å tilbringe vintersesongen i Preveza marina så det blir spennende å oppleve vinteren her. Om været ikke blir for ille så finnes det i hvert fall mange områder å seile i forhold til på Sicilia.

Nå i slutten på september og begynnelsen av oktober så er det mye mindre trykk på de kjente plassene som vi har unngått i høysesongen. Vinden er også mer moderat nå som varmen er nede på Norske sommertemperatur. Vi bestemmer oss for å seile sørover og første stopp blir Lefkas by. Her er det på sommeren så tett med turister av vi foreløpig har avstått fra besøk.

Lefkas har omtrent ingen bykai igjen, nesten alle tilgjengelig plasser er overtatt av charter firmaer. Pengene styrer noe som gjør at både by og vann blir sterile utenfor sesongen. Boligene er Airbnb og båtene er chartret, når sesongen er over blir det nesten bare spøkelser igjen.

Vi har tillatelse å legge til på en ledig plass på charter bryggene fra mandag til fredag Kl. 0900 mot et lite gebyr til byen. Det er nemlig byen som eier bryggene selv om charter firmaene later som de er eierene. Strøm og vann tilbys ikke da dette er noe charter firmaene har betalt for. Det er noen plasser på bykaien hvor det tilbys strøm og vann, men disse er nesten alltid opptatt av båter som har sugd seg fast permanent.

En grønnsaksmoped?

Nå i Oktober har roen senket seg og vi får et godt inntrykk av byen noe vi antagelig ikke hadde fått mitt i sesongen. Vi legger merke til at arkitekturen er annerledes enn det vi har sett andre steder i Hellas. Etter litt googling finner vi ut at våre observasjoner stemmer. Lefkas har hatt og har en spesiell byggemåte hvor underetasjen gjerne er i stein støtte opp med trestokker i hjørnene og topp etasjene gjerne er bygget så lett som mulig. Fasadene er ofte malte stål/blekk plater for å holde vekten lav. Grunnen til denne britiske anti-seismikk byggeskikken er alle jordskjelvene som har vært her.

Et utvalg av bilder fra Lefkada

Byen har mange og trange smug som skjuler bortgjemte barer og koselige restauranter. Et sted finner vi en Cubansk jazz Club hvor det utenfor sitter en eldre dame av det vi tror er Cubansk opprinnelse å røyker en fet Cohiba robusto. Det blir ikke mer stereotypisk enn det tenker vi. El Capitan fikk plutselig lyst på en sigar..

Solnedgangen er populær i Lefkada

Torsdag kommer og vi flytter ut før vi må fra den lånte kaiplassen. Kursen går til Nidri hvor vi har vært et par ganger tidligere. Skarpøye har jobb på fredag så vi må ligge trygt. En helt stille morgenen i Nidri byr på frokost i det fri med sol og varme. Båtskolen går sin gang i cockpiten og når den er ferdig setter vi kursen mot enda en turist destinasjon Sivota.

Våre minner fra det siste året