Batteri og banankake

7 – 25 Okt. 2022 – Nidri Hellas

Værmeldingen ser ikke ut til å melde noe annet enn godvær i oktober. Trykket er stabilt, dagene er fremdeles varme, vinden er svak og dieseltanken er full. Vi har bestemt oss for at tiden er inne for en rundtur til noen av de mest populære stedene på Ithaka og Kefalonia. Steder som er uhyggelig og stressende å besøke i høysesong på grunn av turismen.

Skarpøye på handletur.
Etter å ha lært noen Greske ord kom hun i skade for å spørre grønnsakshandleren om han hadde en liten agurk! Det ble noe latter av det i butikken.

Turen fra Nidri til vår første stopp i Sivota på Lefkada er på behagelige 9 NM. Det er som vanlig en lett motvind så motoren gjør jobben hele veien. Sivota en en liten bukt med noen flytebrygger tilhørende stedes restauranter. Skal man få plass så må man ringe å reservere plass på forhånd. Vi har reservert plass på en brygge tilhørende restauranten med den klingende navnet 12 Guder. Plassen inkluderer strøm og vann og koster ingenting, men det forventes at man spiser på etablissementet.

Sivota

Sivota blir beskrevet som «amazing» og skal være en av de fineste landsbyene på Lefkada. Og det er en koselig bukt med en håndfull barer og restauranter for tørste seil turister. Det er ikke stort å gjøre eller annet å oppleve enn å bade, drikke og spise. Forresten bade ville jeg nok kanskje droppet badet siden det ikke finnes noen pumpestasjoner for å tømme båtkloakken. Vi syntes det er en ren turistmaskin og klarer ikke å se at det er noe amazing ved dette stedet.

Vi har bare reservert en dag og når vi forsøker oss på en dag til så får vi negativt svar. Det er helt greit for oss og vi overlater plassen til tørste charter turister. Etter at vi nå har seilt en stund i Middelhavet så må vi innrømme at antallet charterbåter langt overstiger det vi hadde antatt. Charter businessen her nede er enormt stor og jeg overdriver antagelig ikke når jeg sier at det er 70% av båtene er charterbåter av ulike slag, 25% eier båtene og kanskje bare så lite som 5% er båtboere på heltid.

Etter å ha blitt tauet ut av den trange plassen av kelneren så setter vi kursen mot en mulig ankerplass nord på øya Ithaka. Ved ankomst på ankerplassen så finner vi ikke oss helt til rette så vi fortsetter til Frikes som skal ha en liten havn. Frikes viser seg og være en liten fiskelandsby beliggende mellom to grønnkledde fjell. Det rapporteres om hyppige og kraftige vinder noe vi merker når vi kommer nærmere byen. Pilotboken sier også at ankerbunnen gir dårlig feste så det er longside som gjelder her. Heldigvis blåser vinden mot kaien så det er bare å legge båten parallelt med kaien og drive inn.

Det er ingen fasiliteter for båter i Frikes foruten kaiplass, men til gjengjeld er den gratis. De høye fjellene gjør at solpanelene får tidlig skygge noe som gjør at vi ikke får toppet batteriene like mye som vi ønsker. Det blir ingen lading av PC så minstematrosen må la gaming maskinen hvile. Vinden ligger på neste dag også så vi blir nødt til å gå ut på spring. En Tysker som ligger bak oss lurer på hvordan et slik spring fungerer så han følger godt med når vi går ut. Vi har bare gjort dette er par ganger tidligere, men det fungerer greit denne gangen også.

Rett rundt neste hjørne så ligger den lille populære byen Kioni. Her rapporteres det om et skikkelig kaos i sommersesongen hvor sidevind gjør ankringen til en utfordring. Nå i oktober regner vi med at det er litt bedre plass. Vi ankommer flotte Kioni i stille vær og det er bare et par båter som ligger fortøyd. Vi kan skjønne at Kioni har sjarmert besøkende for den sjarmerer oss også. Utover dagen fylles havnen opp og vi aner kaoset som kan oppstå sommerstid. Dagen derpå starter anker bonanzaen med rop og skrål fra båter som har fått opp andres anker på vei ut.

Vi tenker at vi skal slå to fluer i et smekk når vi planlegger å starte motoren for å være forberedte på at noen heiser opp vårt anker, samtidig får vi ladet opp batteriet. Det finnes ingen strøm på kaien i Kioni og solen går tidlig ned på grunn av de høye fjellene så vi får lite hjelp fra solpanelene. Men denne dagen vil ikke motoren starte, og det kommer bare noen sørgelige klikk fra starteren. El Capitan finner frem et multimeter og måler startbatteriet til 13,1v og når vi forsøker å trykke på startknappen så synker det til 6,6v. Start batterier er med andre ord kaputt så vi kobler om slik at vi kan starte på forbruks batteriet.

Vi kjører aggregatet en stund for å se om det er mulig å lade opp startbatteriet, men det viser seg at det ikke er mulig. Her i Kioni er det ikke noen båtbutikk så vi får fortsette turen videre å starte motoren med strømmen fra forbruks batteriet.

Gamle vindmøller utenfor Kioni minner om at det vanligvis er mye vind i området.

Etter tre dager i Kioni setter vi kursen mot Vathy som den største byen på Ithaka i håp om at de kanskje har et batteri der. Det viser seg at det kun er en båtbutikk på øya og den har ikke batterier. Vi får tips om et bilverksted som kanskje kan ha noe, men etter mange telefoner og mye frem og tilbake så står vi fremdeles uten batteri.

Vathy er nesten som St.Tropez i Hellas mener noen.
Litt større forhold enn Frikes og Kioni.

Kaien i Vathy har strøm så vi blir liggende og utforske byen i fire dager før vi setter kursen over til Sami på Kefalonia.

Ute på tur i Vathy.

I Sami står det at vi skal rope opp havnen før vi legger til, men vi får ikke noe svar til tross for gjentatte opprop på VHF så vi legger til. Skarpøye går bort til bua der havnekapteinen sitter og finner en snorkende mann med beina på bordet. Skarpøye sier kalimera relativt høyt så mannen våkner opp fra sitt pågående arbeid. Han er lite interessert i hvor vi ligger og mest irritert over å bli vekket.

Sothis longside og bua med den sovende vakten i bakgrunnen.
I sterk kontrast til den mer våkne havnekapteinen i messing.

Sami virker ganske nedslitt så vi blir bare liggende over natta. Den søvnige havnekapteinen orker ikke ta betalt bare for en dag så oppholdet er gratis.

Ikke mange båter på besøk i Sami på denne tiden av året

Dagen etter setter vi kursen nordover mot Fiskado som også er et «must see» på Kefalonia. Fiskado er også omtalt som et mareritt sommerstid, i alle fall for de som ønsker stillhet og ro. Nå i oktober er det litt roligere og vi finner en fin plass. Her står bordene helt i vannkanten så det føles ut som vi bakker inn mellom bordene der folk sitter å spiser. Fiskado er verd et besøk, men kanskje ikke i høysesongen. Her forlanger de €47 for to netter, riktignok med strøm og vann, hvis du er heldig.

Fiskado er ikke blivende sted for fattige seilere på lengetur etter to dager drar vi videre. Vi er i behov av et nytt batteri så vi må komme oss tilbake til sivilisasjonen. I Nidri finnes det et utall med mer eller mindre berømte båthandlere. George’s Yacht Chandler er en slik båtutstyrsbutikk «her finner du alt» står det i anmeldelsene. Vi går derfor til George og spør om han har noen batterier. Han har ikke på lager men kan skaffe på en dag. Vi finner et passende batteri og blir enige om prisen på €240.

Det er ikke så ille med tanke at at samme batteri koster kr 2400,- på sparelys i Norge.

For å signere avtalen gir jeg George en stor bit varm banan og sjokoladekake som jeg har tatt med fra båten. Skarpøye har nemlig bakt kake på gamle bananer i dag. George smiler fra øre til øre.

Jeg sier at jeg ønsker å måle det nye batteriet med multimeter før jeg betaler. Når man bestiller batterier så vet man jo ikke helt hvor gamle batterier man får. Det var helt i orden i følge George og batteriet kommer i morgen. Men morgenen kom og batteriet hadde ikke kommet. Dette er Hellas tenker vi og sier at det er helt greit å vente en dag til. Dagen etter tar vi med multimeteret og går håpefulle opp til George.

Batteriet har tydeligvis ankommet for så snart George ser meg så springer han inn i butikken og inn på et bakrom. Han kommer straks bærende ut med et batteri i en åpnet pappkartong. Men, har du åpnet batteriet? Ja ja, åpnet det nettop sier George. Jeg spør hvorfor han åpnet det, og får bare litt mumling til svar. Jeg måler batteriet til 13,4v og sier at det har vært ladet opp. Neeeei batteriet er helt nytt og ingen har ladet det opp. Jeg ser han i øynene og spør om han har ladet det og at det er derfor han har åpnet kartongen, men han avkrefter dette. Da kan får du ringe din leverandør sier jeg.

En småirritert George ringer leverandøren og jeg aner at han sier at han har en håpløs kunde som sier at noen har ladet batteriet. Leverandøren bekrefter at de har ladet batteriet, det er standard prosedyre og George forsøker å ikke se overrasket ut. Jeg ber Georges spørre leverandøren hvorfor de lader opp nye batterier, men jeg får ikke noe svar. Jeg ber om produksjonsdato og spenning på batteriet før de startet lading av batteriet, men får bare svar at det var produsert mars 2022. Jeg sier til George at jeg anser batteriet som brukt og at jeg ikke vil kjøpe det, i alle fall ikke til full pris.

George fyrer av en rekke verbale salver når han hører mitt bud på maks €200. Han lar meg vite at han kommer til å både sulte og fryse i vinter siden han ikke tjener noe på salget.

Etter mye frem og tilbake foreslår han €220, noe jeg avslår. Jeg pakker sammen sakene mine er er på vei ut av butikken når han sier ok ok ok du får det for €200. Han sier at han aldri har vært med på en så vrien kunde de 30 årene han har hold på. Betalingen må foregå kontant og uten kvittering, men han gir meg to års George garanti og sier morskt at han aldri har hatt klager på de batteri han har solgt.

I det jeg går ut fra butikken spør jeg om banankaken smakte godt, det kommer et lite smil fra Georges og handelen er i boks!