25 Okt. – 12 Nov. 2022 – Preveza Marina
Motoren startet fint med det nye batteriet og vi fortsetter turen nordover mot vår vinterhavn i Preveza. Vi vurderer å ta en overnatting i Lefkas, men finner ikke noe ledig plass på bykaien. Det virker som båter har lagt seg til der for vinteren, så vi fortsetter i all ensomhet mot broen som normalt åpner hver hele time, i hver fall på sommeren.
Da klokken passerer 1 minutt over uten en reaksjon fra broen kaller vi opp på VHF. Da blir det plutselig en reaksjon og treskeverket av en bro setter i gang. Vi vet ikke helt hva man kaller en bro som dette, men det er en blanding av bro og en båt som virker veldig komplisert i forhold til en helt vanlig bro. Broen er Lefkadas eneste tilknytning til fastlandet og køen av kjøretøy som oppstår når broen åpner blir fort lang.
I Preveza er det nesten tomt på den ellers så travle bykaien. De har begynt arbeidet med å fornye den gamle delen og strandpromenaden så vi legger oss på den nye delen. Den hyggelige havneverten Vera har tatt vinterferie fra alt maset så etter 15 oktober er det vanligvis gratis å ligge her, med mindre Vera bestemmer seg for å ta en tur innom da.
Når vi dro fra Preveza for omtrent en måned siden så glemte vi vår trofaste røde Biltema damesykkel på kaia. Sykkelen har vært med oss helt siden kanalturen i 2014 og har vært vår trofaste «bil». Men nå ser det ut til at den har fått nye eiere da den ikke står der vi sist parkerte den. Vi savner vår trofaste damesykkel så vi går en manngard i byen for å se om vi kan finne den igjen, men uten resultat.
På ettermiddagen kommer den hyggelige havneverten Vera forbi og åpner havnekontoret slik at vi kan få kjøpt litt strøm. Inne på havnekontoret til får vi øye på vår savnede røde damesykkel. Vera sier at hun regnet med at noen hadde glemt den så hun tok den inn på kontoret. Man må bare elske gresk vennlighet. Sykkelen er nå gjenforent der den hører hjemme og får litt etterlengtet smøring og en remse med gaffateip på sine løse deler.
28 oktober «Oxi dagen», oxi betyr nei og er en av nasjonaldagene i Hellas, og den feries med orkester og barnetog i Preveza. Bacalao med potetmos er en rett som spises på slike viktige dager. Vi bestemmer oss for å gå på restaurant og teste ut herligheten. Det viser seg at Bacalaoen vanligvis er laget på Norsk tørrfisk. Fisken serveres fritert med hvitløks potetmos og ikke helt som vi har spist bacalao tidligere med andre ord. Alt smaker derimot fortreffelig, og det blir en hyggelig kveld.
1 november går vi inn i vår vinterhavn i Preveza marina. Nå begynner et nytt liv med varm dusj, strøm, vann og toalett i full størrelse lett tilgjengelig. Dette er en luksus som vi setter stor pris på alle sammen. Marinaen har en høy standard, ansatte er hjelpsomme og hyggelige dette lover godt. Onde tunger på internett sier at det er vått og kaldt her i Preveza, men så langt har vi bare hatt flott vær med unntak av et par dager med regnvær. Temperaturen ligger fortsatt på 25 grader dagtid selv om nettene nå siger ned mot 15-16 grader. Shorts, T-skjorte og de sedvanlige sandalene er fremdeles vår klesdrakt på dagtid.
Sothis har denne sesongen, som vanlig, oppført seg eksemplarisk og har ikke sviktet oss. Motoren fikk en liten fiks i mai hvor pakningen til saltvannspumpen ble byttet, ellers har motoren vært feilfri. I løpet av sommeren har vi byttet ut ting som rett og slett er utslitt, eller ikke har fungert som det skal.
Det mye omtalte startbatteriet er byttet ut, og ankerkjettingen som fikk seg en knekk i stormen er også byttet ut med en ny 8mm Lofrans galvanisert kjetting. Lengden på kjettingen er alltids et diskusjonstema for båtfolk, vi gikk for 70m noe som har fungert perfekt for oss. Vi har også byttet ut Bruce ankeret akter med et Rocna, og det har så langt gjort en god jobb. Kontaktene til solpanelene har vi også byttet etter at de ble sprø som Wasa knekkebrød i solen.
Den omtalte trykkvannspumpen som slet med helsa i Juni har tappert holdt stand frem til nå. På slutten startet den bare når den hadde lyst, og sjelden når vi trengte vann. Så nå har den måttet vike plassen for en ny vi hadde på lager i båten.
Pakningen på pumpestangen til Jabsco toalettet var utslitt og slapp inn litt vann når vi pumpet, så den er byttet. Ellers kom vi over nye Bavaria takspotter som er helt like orginalen. De gamle hadde mistet glansen etter mange år så nye ble montert. Dette var bare en estetisk oppgradering siden de gamle spottene fungerte fint fremdeles. Vi har også byttet ut de gamle lysrørene på toalettet og dusjen med LED lys.
Vår ti år gamle bimini og den originale sprayhooden står for tur til å byttes ut. Vi forsøkte med en forespørsel til «Kapell & Annat» i Sverige som produserte vår eksisterende bimini og ble veldig overrasket når vi fikk tilbudet med «blod»prisen på mail. Vi forstod først ingenting, den eksisterende malen lå i deres system, og vi skulle bare ha en kopi av kapellet vi allerede hadde og så var prisen mye høyere en komplett kapell?! Nå skulle ingenting måles, ingen maler skulle lages og ingen stålstrenger skulle kappes og skrues, kun stoff og søm.
Etter noen misforståelser så kom vi frem til at Kapell & Annat var veldig fornøyd med den sunne økonomien de hadde opparbeidet seg ved hjelp av kraftige prisøkninger. De hadde ikke tjent penger tidlige år, men nå var de godt fornøyd. På mine spørsmål om hva de har gjort for å forbedre effektiviteten internt i produksjon og administrasjon isteden for å skyve alle kostnader på kunden ble ikke besvart. Vi ønsker de lykke til med den gode økonomien, så det blir det ikke noe fra Kapell eller Annat denne gangen!
Sothis 