Nykokte landkrabber

15 Januar – 3 Mars, Preveza Marina, Hellas

Det nærmer seg slutten på vintersesongen i Preveza marina. Preveza har vært en fin plass å tilbringe vinteren. Byen er levende hele året så opplevelsen av å ligge i en vinterstengt turist by er helt fraværende. Marinaen er moderne og godt vedlikeholdt samt trygg under alle vindforhold. Vi er også godt fornøyd med sanitæranlegget som er lysår over det vi hadde i Italia.

Vi har hele tiden sagt til oss selv at dette ikke er en langtur i den vanlige forstanden. Vi har derfor valgt å kalle vår tur for en “lete tur”, man vet jo aldri hva man finner på veien. Vi vet ikke helt hva vi leter etter, men er sikre på at vi vet hva det er når vi ser det. Under tiden vi har reist har noen familiemedlemmer falt fra, og nye har blitt til. Det er med andre ord ikke bare sjø og vind som påvirker en lengre seiltur. Derfor klekker vi stadig ut nye ideer om hva vi har lyst til å gjøre fremover og ser om de passer inn i livet. De fleste forkastes som ikke gjennomførbart nå, eller havner i «det har vi ikke lyst til” kategorien.

Å få besøk er en utfordring som krever mye planlegging når man seiler rundt slik vi gjør. Derfor er en av ideene vi har ballet med, som ikke innebærer seiling, er å bo en periode på land. Vi vet hvordan det er å seile her, men hvordan er det å bo på land? Vi elsker jo dette klima, og av alle land vi har besøkt så er Hellas uten tvil det som ligger vårt hjerte nærmest, derfor selvklart at vi ser oss om her.

På vår siste biltur undersøkte vi flere steder på Peloponnes som kunne være aktuelle å slå seg ned på i en periode. Etter noen bomskudd så fant vi akkurat det vi lette etter ikke langt fra Nafplio på Peloponnes. Kravene var at det ikke skulle være så langt fra en større flyplass, det må være nære en større by, godt internett, god utsikt, en hage og ikke minst mørkt om natten.

Det heter seg at man skal gi seg mens det fremdeles er morsomt. Og vi syntes fremdeles det å seile på tur er fantastisk. Hadde forholdene vært slik de var når vi dro så hadde vi antagelig fortsatt å seile minst et par år til. Men nå har ting endres seg og vi tilpasser oss og tenker nytt. Det innebærer dessverre at Sothis må på land og klargjøres for salg. Store avgjørelser krever også tunge valg. Å selge vår tygge og gode Sothis er absolutt ikke noe vi ser frem til, men en båt har ikke godt av å ligge på land uten å bli brukt. Vi har ikke fortalt det til henne enda, men det blir en tung dag.

Jolla må byttes ut med en bil, det må vi fikse når vi er hjemme i februar. Det blir mye surfing på bil før vi endelig bestemmer oss for en Mazda CX-5 som har gått knappe 2000 mil. Deretter blir det mange km på Svenske og Norske veier før vi med fullpakket bil kan sette kursen sydover tilbake til Preveza.

Vår nye ”jolle“

Vi bestemmer oss for å ta ferja fra Gøteborg til Kiel og starte uthvilte på turen igjennom Tyskland. Planen var å kjøre til München på en dag, men dårlig vær med sludd og regn gjorde at vi måtte ta det rolig på de Tyske motorveiene. Det var selvsagt en god del veiarbeider også så køene strakk seg et godt stykke. Vi slo oss til på et hyggelig Motell rett nord for Nürnberg og rakk akkurat en Weissbier før baren stengte. Vi kan anbefale Motel Hormersdorf som et utmerket stopp om dere er på denne kanten. https://motel-hormersdorf.de

Vinterveier i Tyskland

Etter en nydelig frokost på Motellet er det bare å kjøre videre. Frokosten var bedre enn mange hotell vi har vært på. Den litt mer forsiktige planen i dag er å komme oss til et sted i nærheten av Verona i Italia drøyt 6 timers kjøring. Det er 3 grader og snø i lufta når vi setter kursen mot Nürnberg. Etter en kort bensinfylling til 18 kr.pr. liter går turen igjennom Ingolstadt og over elven Donau. Donau har sitt utspring ikke så veldig langt unna her vi nå kjører med bil. Vi hadde planer om å ta Sothis ned Donau til Middelhavet, men Covid satte vel egentlig spikeren i den kista.

Vi passerer igjennom München og det oppstår en del kø hist og pist. Det virker som det er noe ferie i Nederland for det kryr av vinterpakkede Nederlandsk registrerte biler på veien. Snart ser vi kjente navn Garmisch-Partenkirchen som jeg bare har sett på tv. Snøen legger seg mer her oppe i høyden, men veien er ganske fin. Det er godt vi valgte vinterdekk på turen. Før vi aner ordet av det er vi plutselig i Østerrike, vi rakk ikke en snitzel middag i Tyskland..

Minstematrosen får smake på lokal Kola i Tirol

Østerrike svikter ikke

Brenner passet mot Italia

Men vi stopper rask ved et gjestehus rett over grensen og får vår Snitzel med tyttebær. Kursen går mot Innsbruck og landskapet her i Tirol er flott men for mye snø. Snart passerer vi Brennerpasset og inn i Italia. Nå går det nedover for fulle mugger og temperaturen går fra 1 grad til 19 grader og sol på under en halvtime. Motorveiene i Italia er en lettelse i forhold til de humpete autobahn i Tyskland. Det er med andre ord ganske stressete å kjøre på autobahn etter vår mening.

Vi når destinasjonen og slår leir på Hotell Krystall vest for Verona ikke langt unna Gardasjøen. Vi har tilbakelagt 59 mil og bare kjørt feil en gang :). I morgen kjører vi Italias østkyst. En natt på Hotell Krystall var helt greit. Frokosten var stengt Italiensk servert av vennlige med bestemte damer i satt alder. Jeg fikk smekk over fingrene når jeg forsøkte å tilegne meg en bit saltpølse på egen hånd. Her var det de som bestemte hvordan ting skulle serveres.

Vi pleier å snike unna noen brødskiver til frokost som vi kan spise underveis. Og i dag måtte vi være ekstra forsiktige når vi snek et par stykker focaccia ned i sekken. Damene følger med på hva som skjer 🙂 Vi setter kursen mot byen Pescara på østkysten omtrent 50 mil og beliggende midt på støvelen. Motorveien går sørover mot Modena før den snur mot øst forbi Bologna og Imola med den kjente racerbanen. Landskapet er flatt og uten begivenheter langs motorveien. Ved Rimini er vi helt nede ved østkysten og veien følger kystlinjen ganske tett sørover.

Været er dårlig og vi får regn hele turen, men motorveien er god og det er lite trafikk så vi kan holde jevn fart. Bensinforbruket hittil har vært 6,2 pr.mil noe vi synes er ok for en såpass stor og fullpakket bil. Vi ankommer hotell Hotel Spazio Residenza 14.45 i dag. Det er selvsagt ikke mulig å få kjøpt noe mat før Kl. 19.00, vi er tross alt i Italia!

Regnvåt vei

Hotell Hotel Spazio Residenza i Pescara byr på søt frokost, salt er tydeligvis bannlyst til frokost på dette hotellet. Den eneste som smiler fra øre til øre er minstematrosen. Han elsker søt frokost! Vi spør pent om ferskt brød og blir tilbudt ristet “longlife” brød, men finner raskt ut at alt pålegg som finnes er søtt, nutella, syltetøy og honning sukk! Vi stjeler med oss et par epler før vi takker for oss. Et skritt nærmende sukkersyke setter vi kursen mot Bari. I Bari går ferja over til bla. Igoumenitsa i Hellas.

Etter mye styr får vi bestilt billetter, men blir i ettertid oppmerksomme på at de forlanger at navnet i bilens vognkort stemmer overens med en av passasjerene. Hmm, det har vi jo ikke i orden siden vi akkurat har kjøpt bilen og ikke har fått det oppdaterte vognkortet. Vi får sure oppstøt med litt smak av croissant av tanken på problemer i innsjekkingen.

Veiene er strake og lite traffikert og vi kan holde jevn fart. Etter 30 enkle mil er vi fremme i Bari. Vi har masse tid til overs og til alt hell så finnes det en IKEA i byen. Vi parkerer under palmene, ja endelig er det palmer, og inntar Svenske kjøttboller med gräddsås og lingonsylt.

Mazdaen på IKEA i Bari

Uvant hvor fort man kommer seg rundt med en bil. Vi lokaliserer havnen på kartet og snart sloss bilens GPS og Google Maps på telefonen om å vise oss veien, telefonen vinner denne gangen men vi begynner å få tiltro til bilens interne veiviser. Innsjekkingen går heldigvis uten problemer og våre bekymringer var helt unødvendige, jaja. Nå har vi rygget inn i et hjørne i kjelleren og håper at Mazdaratien er like hel når vi kommer til Hellas.

Innsjekkingen i Bari

Vi strekker litt på beina etter lang tur

Etter ca. 8 timer i flyseter var vi fremme i Igoumenitsa 05.30. Ferja virket ganske ny og god varm mat kunne kjøpes ombord til ferjepris riktignok. Om det er god plass så er det fullt mulig å sove på langs i flysetene om du tar med et pledd og en pute. Toalettene er kanskje den største grunnen til å bestille en lugar om du er prippen på hygienen. Hele boardingen er latterlig ineffektiv og tar ca. 3 timer siden alle kjøretøy må rygges på plass inne i ferja i den rekkefølgen de skal av.
Kjøring fra Igoumenitsa til Preveza tar drøy time før vi er på plass i Sothis. Deretter blir det en velfortjent formiddagshvil. Vi våkner til 22 grader og sol og denne bilturen er over.

Ytterligere hvile er det ikke tid til siden vi skal møte huseier og få en omvising. Det er over fire timers kjøring fra Preveza før vi endelig er fremme ved huset utenfor Nafplio. Det virker som de kilometer som vi ikke har kjørt mens vi har vært på seiltur nå skal taes igjen.

Huset er like fint som vi minnes når vi var der sist i januar. Det blir mange turer til og fra båt og hus i tiden som kommer så Mazdaen skal få noen mil på ryggen før vi er ferdige.

Sliten Mazdarati på plass i gården

Utsikten kan vi venne oss til. Litt uvant er det at havet er så langt vekk 🙂