Sothill og Ursula

4 mars – 21 april 2023, Lefkakia

Det er en kunst å stable på plass alt det «man har behov for» i en båt, særlig når man skal på en lengre tur. Den siste tiden i Preveza havn ble brukt til å tømme båten for alt vi hadde tatt med oss ut på tur. Den som sier at det ikke er plass til mye saker i en båt tar feil. Etter tre runder med en smekkfull bil begynte vi å lure på om huset ble for lite. Når vi kjøpte bilen diskuterte vi om det var nødvendig for oss å ta med en liten henger, men vi ble enige om at vi ikke hadde så mye å pakke.

Vel, vi tok feil!

Selv om mye har blitt sendt til resirkulering er vi nå oppe i fem turer med full bil. Det høres kanskje ikke så mye ut, men med tanke på at det er fire timers kjøring og kostbare motorveier fra Preveza til huset så blir det mye kjøring, og penger. Når båten endelig var tom var det bare å fukte kluten å vaske ned hele skuta innvendig. Båtmeglern har vært på besøk og var entusiastisk over den gode tilstanden til Sothis. Det er alltid hyggelig når båten faller i smak og vi håper på kjøpere som er ute etter akkurat en Bavaria Ocean. Så nå ligger Sothis på land og er klar for nye eiere.

Sothis for sale!

Før Skarpøye ble matros så hadde hun grønne fingre kan hun fortelle. Men fingrene har under tiden ombord i Sothis vært sysselsatt med bla. fenderknyting og ankerkjetting. Men nå er det på tide og få litt jord under neglene igjen, for å «pule» i hagen, som de sier i Sverige, er noe Skarpøye har lengtet etter. Hun er i ferd med å få oppfylt ønske siden hagearbeid ser ut til å ha vært et stykke ned på prioriteringslisten her.

Før Ursula

Etter Ursula

Minstematrosen opparbeider seg vannblemmer i hagen

El Capitan har ønsket seg et sted å sette opp teleskopet og nyte mørke og stjerneklare kvelder uten minusgrader. Foreløpig har noe utstyr blitt montert på den øvre terrassen så får vi se om det blir noen bilder av det. Minstematrosen har lengtet etter stabilt internett og gaming bordet, noe som også har kommet på plass i huset. Så langt har alle fått sine ønsker oppfylt på land.

Sydvesten vi kjøpte på Ystad Skeppshandel gjør nytten som beskyttelse for utstyret, alt kommer til nytte før eller siden.

For å leie bolig i Hellas må man ha et skattenummer som benyttes til å opprette kontrakt for blant annet strøm og vann, men også om man vil kjøpe bil eller moped. Siden vi leier via en megler så ordner de alt papirarbeid for oss. Det eneste vi må gjøre er å vise oss fysisk på kontoret. Når regningen for vannforbruket kommer må vi ned på vannverket å betale den fysisk, akkurat som i gamledager hjemme på E-verket.

Fin liten kø for å betale for vann

Mye er gammeldags i Hellas og effektiviteten er kanskje ikke helt optimalisert overalt, kjøring og parkering er totalt ville vesten, men det er kanskje derfor vi liker oss så godt her. Slår du bare på nødblinken først så er alt lov.

Ute i hagen skjer det hele tiden saker, og Skarpøye har lagt langsiktige planer for hvordan det skal se ut. Pallekarmer finnes ikke her nede så vi snekrer våre egne som Skarpøye maler.

Både minstematros og El Capitan blir satt i arbeid under matrosen Skarpøyes harde hånd mens hun selv jobber hardt til sent på kveld. I pausene ser vi ut på den fantastiske utsikten og nyter roen som finnes her på Sothill, som er navnet vi har gitt på den lille fjelltoppen vår. Det lukter nydelig av vår i luften og det blomstrer på engene mellom oliven og appelsintrær.

Huseieren, som også er naboen, har raskt oppfattet Skarpøyes grønne fingre og snart har hun småjobber i hagen hans også. Det eneste problemet er at han ikke klarer å si Åse. Å ser ut til å være problem for grekere. Derfor har han spurt pent om det er greit at han kaller Skarpøye for Ursula..?!

Ursulas kreasjoner

Dagene går og det er uvant å ikke sjekke værmeldingen hele tiden. Nettene er stille og huset beveger seg ikke, det føles akkurat nå veldig lettvint å bo i hus kontra båt. Ingen av oss savner å rote rundt i bunnen av kjøleboksen, et stort kjøleskap er som en drøm. Det blir spennende, og litt skremmende, å se hvor stort savnet etter båt blir ettersom tiden går.

Så langt så nyter vi livet på land, man blir jo aldri lei av denne utsikten til morgenkaffen.