Forfatter: El Capitan

Nykokte landkrabber

Fremhevet

Vi har hele tiden sagt til oss selv at dette ikke er en langtur i den vanlige forstanden. Vi har valgt å kalle vår tur en “lete tur”, for man vet aldri hva man finner på veien. Det er ikke slik at vi har mistet noe og leter av den grunn. Vi vet ikke helt hva vi leter etter, men er sikre på at vi vet hva det er når vi ser det.

Babushka?

Rett vest for Vonitsa ligger en godt beskyttet bukt hvor vi legger anker et par dager. Himmelen er sort og man ser tydelig Melkeveiens bånd strekke seg over himmelen. I tillegg myldrer det av morild så båtens bevegelser gjør at det gløder i vannet, for en fantastisk plass.

Velkommen tilbake!

Ikke lenge etter vi har slått oss til ro så ser vi mørke skyer med heftige lyn er på vei mot oss. Nesten trollbundet sitter vi å ser på det fantastiske skue og snart regner det heftig. Vi ser ikke ut til å ha lært noe fra det forrige uværet vi hadde i Siracusa for snart blåser det heftig og vi sitter fremdeles i shorts. Siracusa ønsker oss velkommen tilbake!

Rolly Polly

Rulling er det ingen som snakker om når det gjelder seiling i middelhavet, vi har aldri hørt noen har nevnt dette som et problem. De som lager foredrag om langseiling middelhavet sier aldri noe om rulling da de antagelig bare ligger i havner. Ganske avslørende!

Jeg en grinebiter??

Hva er det mest frustrerende med å være på tur? Det er et av spørsmålene som vi av og til blir spurt om. Alt er vel bare fryd og gammen, og det er vel nesten umulig å være irritert over noe som helst når man kan ferdes på azurfarget hav og hvite sandstrender uten en vekkeklokke i sikte?

Ikke gjør dette hjemme!

Hvor mekanikeren gjør av spilloljen vet ingen (se siste kapittel), så foreløpig er Sothis deponiet. Havnekapteinen lovet å ta noen telefoner for å sjekke, men han hørtes ikke så entusiastisk ut som han pleier. Jeg har syklet rundt for å forsøke å finne noen som kan ta i mot olje, men uten hell.