Port Miou og Cassis

10 oktober 2020, Port Miou, France

Den lette vinden fra sør lager dønninger som finner veien inn i den tilsynelatende beskyttede kanalen som kalles Calanques her nede. Bølgene har en egen evne til å finne veien inn i selv de trangeste Calanques, Miou er ikke noe unntak og båten ruller bedagelig fra side til side.

Sothis blir beglodd og vurdert av de lokale seilbåtene.

Den omtalte Mistralen fra nord-vest skal slå til i ettermiddag med over 20 m/s i kastene i følge værmeldingen. Vi undrer om bøya holder og hvor mye mer det kommer til å rulle her inne. Men, vi har ikke tenkt å sitte her å vente på den, så vi planlegger en 30 minutters varm og svett gåtur inn til byen Cassis. Det er i alle fall slik guideboken beskriver gåturen og det viser seg å stemme godt siden terrenget inn til byen er rimelig kupert.

«Who has seen Paris and not Cassis, has not seen anything»

På vei til Cassis

Påstanden kommer fra poeten Frédéric Mistral og vi kan selvsagt ikke gå glipp av Cassis når vi har sett Paris. Nå utenfor turist sesongen så har Cassis en viss sjarm med sine små sidegater fulle av restauranter og havnen med de tradisjonelle fiskebåtene. Det er også et lite torv hvor det selges lokale økologiske varer. Byen er liten og vi kan tenke oss at den er overfylt om sommeren og antagelig ikke like sjarmerende. Det er ingen tvil om at vi er på den mer velbeslåtte delen av Frankrike og bilparken består ikke lengre av Renault Clio.

Klassiske fiskebåter i Cassis, med det restaurerte slottet fra 1400 tallet på klippen i bakgrunnen.

Området rundt Cassis er kjent for sine høye klipper og den høyeste er den rødlige Cape Canaille på 395 meter. Ungdommer uten mye forstand stuper gjerne fra de høye klippene og ned i det klare vannet, de fleste overlever og blir tilslutt vanlige Franskmenn.

Cape Canaille sett fra port Miou

Vi tar en gåtur i havnen som skal ha 20 gjesteplasser, men selv nå utenfor sesongen så vi finner muligens en plass som vi hadde kommet inn i. Jeg forhører meg inne på havnekontoret hvor resten av de 19 plassene skal være, men da blir Engelsk et vanskelig språk. Vår guidebok sier at det nesten aldri finnes ledige plasser i Cassis, så da så!

Port Cassis
Statuen av ansjos fiskeren i historien til Frédéric Mistral.
Fyrhuset i Cassis i bakgrunn.

Vi snur nesa tilbake til Sothis og tilbaketuren blir minst like varm og svett.

Sothis ligger fremdeles trygt, det føles litt utrygt å forlate båten i en fremmed bøye og særlig nå man ikke kjenner forholdene. Vi legger opp en V-fortøyning i baugen slik av båten ikke skal pendle for mye. Vi kjenner de første vindkastene riste i båten når vi legger oss på kvelden, det blir en god natt så lenge bøya holder.

Mistralen finner finurlige veier inn i bukten.

11 oktober 2020, Port Miou, France

I natt har Mistralen forsøkt å dytte bort Sothis, men vi ligger fremdeles på samme plassen. Vinden kommer i harde kast fra alle retninger her inne i hvor vi ligger. Vinden skal komme fra NV, men her nede virker det som vinden snur på klippene og kommer i retur fra både sør og øst. Vi føler oss nå ganske trygge på at bøya holder en dag til.

Port Miou med dalstrøka innafor

Morgenkaffen inntas i sola som varmer godt og vi undres på at det er gratis å ligger her, og hvor flinke vi er til å snuse opp gratis plasser, selv her på rivieraen. I det vi sier ordene så kommer det en båt kjørende å sier høflig bonjour, have you been at the harbor office? Gulp!

Ehh, yes svarer vi. Vi var der men det var stengt. Enden på visa er at det ikke er gratis, og det vokser fremdeles ikke trær i himmelen. Prisen var den nette sum av €25 pr. natt. Det skal sies at de har bra Internett, dusj, dass og utsuging av septik og økologiske bøyer?. Men, du må ro et godt stykke for å gå på do.

Vi har god dusj i Sothis, men vi bestemmer oss for å ro inn å teste havnas fasiliteter når vi først har betalt for herligheten. Port Miou var i tidligere tider kjent for sitt steinbrudd med sin hvite stein som ble eksportert helt til Egypt. Hele området er nå et naturreservat og et populært turområde med turstier til alle de fine Calanques som er i området.

Det gamle steinbruddet i port Miou

Å ro mot Mistralen finner vi fort ut er nytteløst, vi ror for harde livet men blir stående på samme plassen. Trikset her er å ro som en gærning mellom kastene, ellers kommer du ingen steder. Man kan selvsagt ha på motor, men El Capitan mener at vi har godt av trimmen.

Minstematrosen overrasker oss med kaffe og krem etter strabasene med jolla.

En kommentar om “Port Miou og Cassis

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s